Fottur til Dronninga.
En flott topptur til en av klassikerne i Romsdalen. Turen byr på nydelig utsikt over de kjente Romsdalsfjell. Det er flere ruter til topps, som alle er bratte og krevende, og mange foretrekker sikring med tau den siste biten mot toppen. Turen kan dog nåes til fots om en har nødvendig fjellerfaring.
Fakta:
Høyde 1544 moh -Tidsbruk ca. 8t t/r
Dronninga er forøvrig 1 av de 7 toppene en må ha besteget for å kunne titulere seg med «Fjellkonge» eller «fjelldronning». Om en er på Kongen i dette ærende, husk dokumentasjon med en toppselfie.
Adkomst
Turen kan gås fra flere ulike startpunkter. Vi hadde camp i Innfjorden, så vi tok utgangspunkt i herfra med plan om å gå via Karitind til topps. Vi kjørte fra Innfjorden, opp Vikdalsvegen (bomveg) til parkeringsplassen i Vikdalen.
På veg opp
Fra parkeringen fulgte vi stien opp til Haugabotsvatnet. Stien var bratt, så vi holdt et lavt tempo i solsteika. Det var strålende sol og 20 varmegrader, så vi måtte legge inn et fotbad i den rennende bekken fra vannet. Det var et nydelig flatere parti langs vannet, hvor vi kommer til å slå leir neste gang vi skal bestige Dronninga!
I skyggen av Kongen kunne vi etterhvert skimte den karakteristiske «dronningkrona». Langs eggen mot den første toppen på Dronninga bratnet det til, og det er fra dette punktet noen velger tausikring.
Vi fant det forsvarlig under dagens forhold å fortsette til fots og på den kjente vippesteinen ble det en fotograferingsstopp. Vi traverserte rundt neste rygg mot hovedtoppen, også dette partiet kan en forsere med tausikring, da terrenget er eksponert og krevende.
Toppen
Dronninga har to topper. På den første toppen står det en vippestein, mens hovedtoppen er forholdsvis liten i areal. Utsikten fra Dronninga er slående, som alltid i Romsdalsfjellene. Vi spiste matpakka og slo av en prat med et annet par som var på samme «Fjellkonge- og Fjelldronning»- ærend som oss.
På veg ned
Vi fulgte samme veg ned som vi gikk opp. En kan velge rappell ned de bratteste partiene, men vi forserte dem til fots. Utsikten fra Karitind og ned mot Haugabotsvatnet var helt magisk og vi kunne se refleksjonene av majestetiske fjell speile seg i det blå vannet. En utsikt for minneboka. Vel nede ved bilen, satt to slitne og fornøyde turgåere seg inn og fant vegen tilbake til teltet for en velfortjent middag.
Kart over turen