Vinterbestigning av Gjuratind
En av de 7 fjell- konge - dronning toppene i Isfjorden, Romsdalen
Turfakta:
Total høyde: 1712moh - Stigningsmeter:1550hm - Tidsbruk: 10 timer
Adkomst:
Vi kjørte inn til Rabben i Grøvdalen, et utgangspunkt til flere, nydelige turer. Her parkerte vi slik at vi ikke stod i veien for hytte-eiere eller andre som bruker veien.
Oppturen:
Det ble godt og vel halvannen time med «booting» før vi kunne spenne på oss skiene, denne vårdagen i mars. Klar himmel og sol gjorde rammene utrolige for denne klassikeren. Vi fulgte turiststien oppover og holdt til høyre opp til Hoemskaret (1400moh). Med god utsikt til Nyheitindene kunne vi nyte solen denne varme påskedagen. Vær obs på flankene du får på høyre side i og etter Hoemskaret pga rasfare, det samme gjelder noen bratte heng på veien opp mot breen.
Like før en ankommer den sørlige ryggen av selveste Juratind, er det vel verdt og merke seg at en må forsere bre. Hoemsbreen lå foran oss og her er det nødvendig med kunnskap og erfaring og ferdsel på bre. Her var det greit at stigningen flatet en del ut, så en kunne ta innover seg landskapet en befant seg i. Vi satt fra oss skiene og skiftet om til stegjern og isøks på breleppen i overgangen mellom bre og fjell, før vi eventyrlystne og spente på hva toppen ville bringe, la i vei mot sørryggen.
Herfra var det vekselsvis løpende sikring og sikring på tradisjonelle sikringsmidler. Det var tidvis noe bart fjell, ellers var det meste av fjellet dekt av is eller snø. Fra standplass bærer den luftige turen ut på vesteggen, der pulsen ble høyrere, vel vitende at det var noen hundre meter rett ned til dalen under oss. For vår del var det ikke mulig å sette sikring før vi var rett under toppen på grunn av mye snø, noe som gjorde turen til god skalletrening. Isskruer og noen kammer/kiler bør være med i selen, og en får forhåpentligvis satt noen flere sikringer enn den ene vi fant fjell til. Uttoppingen er enestående, da du plutselig befinner deg på toppen av den piggen du kunne skimte fra Åndalsnes for noen timer siden.
En bør være i god fysisk form og være vandt til ferdsel/klatring i eksponert terreng på is/snødekt føre, samt ferdsel på bre. En må ha tau, sele, stegjern og isøks og sikringsmidler på denne turen. Klatregrad 2-3 langs sørreggen, Nordeggen byr også på en luftig opplevelse med mer klyving og klatring enn den sørvendte varianten.
Toppen:
Fra toppen var det majestetisk utsikt over Romsdalens alpine topper på alle kanter. Som en del av de 7 fjellkonge/dronning- toppene ble toppstøtet selvsagt fotografert og bevitnet før vi kunne nyte en velfortjent matbit. Vi må innrømme at fjellhjertet banket ekstra hardt, der vi stod på toppen av den mektige tinden, med Norges fineste fjell-landskap (rent subjektivt sett, selvsagt), rundt oss.
Nedturen:
Returen fra Jurating startet med en herlig og eksponert rappell. Det er mulig å rappelere samme veg som en kom opp, men det er tryggest og lettest å benytte seg av rapellruta. Ute av tauet og med faste stegjernsssteg i snøen og god bruk av isøksene, kom vi oss ned til ryggen og skiparken igjen. Nå var det nedover hele veien til bilen.
I ettermiddagslyset skled vi oss nedover de friske fjellsidene, og noen sure turlår begynte å melde seg.
Herfra fulgte vi samme retur som oppturen. Det er verdt og merke seg solforholdene i dette området på vårparten og ha kunnskap om hvordan snøen blir påvirket gjennom dagen. På tur nedover så vi et mindre snøskred, over våre morgenfriske spor fra oppturen samme dag. Solen hadde stått på fjellsiden hele dagen, da vi hadde vært i høyfjellet, og gjort snøen varm nok til å løsne fra fjellet. Vær varsom!
