Fauskånebba - Trollheimen
Fauskånebba - Trollheimen
Med Trondheim som utgangspunkt må man som regel kjøre et stykke for å komme seg på tur.
Surnadal er 2 timer unna og kan fungere som dagstur. Her er vi i nydelige Trollheimen og både Todalen og Vindødalen byr på gode toppturmuligheter.
Denne gangen hadde jeg sett meg ut et «ukjent» turmål som ikke er mye bevandret på vinterstid i følge Stravas heatmap. Området er ikke urørt altså, men her slipper man i allefall å gå i kø (kanskje ikke etter denne artikkelen, da).
Dalen jeg snakker om er midt imellom de to ovennevnte og den ser ut til å hete Søyådalen. Denne dalen kan by på flere toppturmuligheter, så vi er ikke ferdige her enda.
Turen opp
Vi fikk kjørt bilen et godt stykke innover Søyådalen helt inn til Kvennrotmyran. Vegen er avgiftsbelagt for en hyggelig Vippssum som forhåpentligvis vil bidra til fremtidig vedlikehold. Fra brua over Søyåa kan man gå innover langs vegen i dalen, men vi fulgte en setervei opp rett øst som er tegnet inn på kartet opp mot Fauskåfjellet.
Vi møtte på en lokal helt på vei opp som kunne fortelle at normalruta gikk inn dalen mot Fauskåvatnet og deretter rundt på østsiden av Fauskåfjellet. Men vi er ikke normale, så vi ville gå i sol rett opp mot vestsiden av Fauskånebba. Turen opp avdekker dalen bit for bit og etter hvert dukker ryggen av Blånebba opp. En spektakulær rygg som senere skal forseres og vil gi en fantastisk opplevelse og utsikt mot Trollhøttatraversen og andre spennende fjellområder.
Toppen
Vi gikk til den Indre Fauskånebba da det var lite snø og eneste gode nedkjøringsmulighet vi så var ei renne sørvest for toppen av Indre Fauskånebba. Selve toppen er lite å skryte av. Skal man få den gode utsikten, må man ta turen opp til Blånebba. Dette forklarer sikkert hvorfor dette ikke er et gjennombevandret toppturmål, men allikevel ser man Trollheimen i øst, Sunndalsøra i sør og kystfjellene på Nordmøre mot vest.
Nedkjøringer
Planen var å kjøre Sør-vesthellingen i slush, men denne dagen fikk ikke sola nok tak og det var heller 5 cm tørrsnø som måtte settes på menyen. Da falt blikket på en renne/rampe som lå sør-vest for toppen Indre Fauskånebba. Etter litt forsering av stein i dette snøfattige landskapet, fant vi omsider fram til nedkjøringen vi hadde sett oss ut. Nedkjøringen var en absolutt fulltreffer og med noe tørrsnø på toppen av hardt skarelag var det bare å cruise nedover, juble i bunnen og fortsette cruisingen ned mot dalen. Her kunne vi trygt sikte oss inn ned langs Styggåa mot dalbunnen. Når man kommer inn på stien/setervegen, kan man gli hele veien tilbake til bilen ned langs elva. Enkelt, pent og opplevelsesrikt!
